Hvordan lager vi ei kokegrop i dag?

Det finnes flere måter å lage mat i kokegrop. Metoden som er beskrevet her avviker noe fra den som er beskrevet i den arkeologiske litteraturen (se den historiske artikkelen), men er velprøvd i skolesammenheng og gir godt resultat.

1. Grav et hull i bakken. Pass på at torva er i mest mulig hele stykker. Størrelsen på hullet avhenger av mengde mat, dybden avhenger av metoden og hvor flate stein en har tilgang til. Et rektangel på 1 x 1,5 meter med dybde 50-60 cm vil kunne gi plass til et par lammelår og 20-30 poteter. (Bilde 1 i bildeserien neders på siden)
2. Dekk først veggene og deretter bunnen i gropa med stein, og tenn opp et bål nede i den. (Bilde 2, historisk sett er det ikke grunnlag for å si at man dekket veggene, men dette gir et godt og jevnt kokeresultat).
3. Pakk maten godt inn, enten i aluminiumsfolie eller store blader. Det er i begge tilfeller nødvendig med flere lag (se oppskrifter sist i artikkelen). Dette kan også gjøres dagen i forveien. (Bilde 3)
4. Når båler brenner godt legger dere på mer stein og lar bålet brenne helt ned. (Bilde 4)
5. Løft ut de løse steinene, men ikke de som dekker bunn og vegger. Legg mat og stein lagvis oppå hverandre og hvelv torva tilbake over gropa. Bruk stein og jord for å dekke til der det er utett. Dersom det er utett, kan dette sees ved at det siver ut damp. (Bilde 5).
6. Maten skal så ligge så lenge som dere mener er nødvendig. Hele lammelår bør f.eks. ligge 2,5-4 timer, mens fisk kan ligge vesentlig kortere.
7. Hvelv torva til side og plukk ut den varme steinen og maten. Fisk, kylling og kjøtt må løftes forsiktig ut fordi den lett faller fra hverandre. (Bilde 6)
8. Etter bruk kan dere slippe ned et kronestykke eller femtiøring før dere graver igjen. Dersom stedet en gang blir gjenstand for arkeologisk utgravning vil fagfolkene lett forstå at gropen er av nyere dato.

Mat laget i kokegrop vil ofte ha svært god smak. Dette skyldes blant annet den lange tilberedelsestiden, men også at maten får koke i sin egen kraft. Temperaturen er til å begynne med høy og avtar etter hvert. Dette er grunnleggende annerledes enn når man ellers lager mat, da varme blir tilført hele tiden (steikeovnen eller kokeplata står på, grillen brenner etc.).
 

Kokegropaktiviteten som åpent forsøk

Planlegging og gjennomføring av en slik aktivitet krever at en må ta stilling til mange ulike spørsmål, både i forkant og underveis. Dette kan læreren gjøre selv, eller man kan ta med elevene på dette i større eller mindre grad avhengig av årstrinn og hvilken målsetning man har med aktiviteten. Planlegging krever at man kan formulere spørsmål, legge en plan, og argumentere for hvordan dette skal løses. Eksempler på slike problemstillinger kan være:

• Valg av mat; type og mengde (avhenger av tilgang, pris, antall personer, smak og behag)
• Plassering av mat i gropa (avhenger av type mat, mat som skal ha mindre varmebehandlig kan plasseres tettere og i mindre kontakt med varm stein enn mat som trenger lengre og kraftigere varmebehandling)
• Valg av tilberedningstid (avhenger av type mat)
• Kokegropa
  • Hvor er det lurt å grave? (jordforhold, tilgang til vann, brannfare, hva er mest praktisk)
  • Hvor stor og dyp skal gropen være? (avhenger av mengde mat)

Det ligger også godt til rette for å formulere hypoteser omkring ting som observeres eller måles. Elevene må da vurdere og argumentere for og mot disse i forkant, underveis og i etterkant av målingene og observasjonene.