Eg lure på ka så skjer hvis hoggormen biter seg i tunga!?

Barnehagen er omgitt av natur på alle kanter og har derved en drøm av et utgangspunkt for opplevelser, erfaringer og utforskning innen naturfagområdet. Vi har møtt hoggorm flere ganger, og det er definitivt noe som gjør inntrykk. Det er en opplevelse og derved et perfekt utgangspunkt for undring, nysgjerrighet, læring, og videre interesse.

Hoggormen lå daff og tilsynelatende livløs etter vinterens dvale like ved lavvoen. Det var like ved der ungene lekte. En av de voksne oppdaget den. Der og da var stemningen preget av skrekkblandet fryd, men det var nok lurt å passe seg.

Dagen etter startet med litt funderinger fra en 6-årings side «Eg lure på ka så skjer hvis hoggormen biter seg i tunga!?» Det ble mye fnis og humor, men de voksne var sannelig heller ikke helt sikre og var med på tanke-eksperimentet: Går det an? Kan ormen bite seg sjøl i tunga? Det ville i så fall vært mer enn en smule upraktisk. Det var vi enige om!

En sveip innom internett avslørte imidlertid at hvorvidt et bitt inneholder gift eller ikke, er noe ormen kan bestemme sjøl. De voksne syntes at det var naturlig med et temaarbeid når vi først hadde møtt orm og ungene var interessert og nysgjerrige. I samling prøvde vi oss derfor med spørsmålet: «Hva vet dere om hoggormen, egentlig?» Det var ikke lite, gitt! Følgende ble notert:

• De kan sprute gift
• De kryper ut av skinnet sitt når det er blitt for trangt
• De har et nytt skinn under
• De har ikke bein men kryper
• De kan bite
• De bor i naturen
• De har sikksakkmønster på ryggen
• Hoggormen er en slange
• Hoggormen sitt hjerte er mindre enn mennesket sitt hjerte
• De spiser mus (og er ikke spesielt smarte hvis de prøver seg på pinnsvin
• Når de skal spise mus spruter de gift i musene sånn at de ikke stikker av
• De kan være svarte

Neste spørsmål var: «Er det noe dere lurer på om hoggorm, noe dere vil vi skal finne ut?»

• Hvorfor hoggormen ikke har ører
• Hvorfor de biter og sånt
• Om de kan bite seg i tunga når de har bestemt seg for å sprute gift
• Hvorfor hoggormer er hoggormer
• Hva slags hus hoggormen har (antakelig under bakken, men forsamlingen var ikke helt sikker så det måtte vi undersøke)
• Om det kan finnes oldefar-hoggormer
• Se bilde av en babyhoggorm
• Om hoggormen kan klare å spise fisk som hopper mens den (ormen) svømmer
• Om det finnes rosa hoggormer
• Hvorfor de ikke bytter skinn når de har nytt skinn
• Om hoggormen har skjelett.

Vi fant ut en god del om ormer og hoggorm i særdeleshet

• Hoggormer har skjelett (med litt spesiell oppbygging)
• De går i dvale om vinteren under bakken/i steinrøyser sammen med mange andre ormer.
• Det er ulike årsaker til at ormer biter (de er redde, de vil skremme, de trenger mat, de forenkler nedbrytingen av byttet osv)
• Vi fant og ut at ormen har ører: Indre øre som de oppfatter tramping i bakken med, men ikke trommehinne og ytre ører sånn som oss. (Dessuten ble vi enige om at det ville ha vært fryktelig upraktisk når de kryper nede på bakken. Tenk så mye skit i ørene det ville blitt!!!)
• Ormen kan faktisk leve til den er 20–25 år og når de får avkom annethvert år fra de er 3–5 år, så finnes det ikke bare oldefar-hoggormer, men ganske mange tipp-tipp-tipp (osv) også.
• Den eneste rosa hoggormen vi fant bilde av var en hjemmestrikket.
• Skinn kan de bytte opptil flere ganger i løpet av sommeren.
• Hvorfor hoggormer er hoggormer var heller ikke så lett å finne ut! Kanskje fordi det trengs forskjellige skapninger på jorda vår kom vi fram til? Og hoggormen sørger jo bla. for at det ikke blir alt for mange mus.
• Vi fant ut at hoggormen kan bite mens den svømmer, men om den faktisk kan spise fisk som hopper (vaker) ...? Det har vi ikke funnet svar på ... enda!
• Men: Hvorvidt hoggormen kan bite seg sjøl i tunga når den har bestemt seg for å sprute gift …? Mulig den kan det, men alle var enige om at det i så fall hadde vært usedvanlig tåpelig gjort!!(med mindre det stemmer at den er immun for egen gift, noe det kunne se ut som ut fra en nettside vi fant)

Det var ikke bare barna som lærte masse gjennom dette prosjektet – de voksne fikk også masse ny kunnskap og måtte fundere over mange ting og ta stilling til spørsmål vi nok aldri hadde kommet på å stille sjøl! Dokumentasjon av arbeidet foregikk skriftlig (nettside, månedsplan og barnas permer), oppslag (bilder og «real life» ormeskinn vi fant undervegs) men først og fremst oppsummering/prat undervegs sammen med barna.

BARN MEDVIRKNING OG DELTAKELSE I EGEN LÆRING.

En opplevelse kan være utgangspunkt for læring, men det trenger imidlertid ikke alltid være noe så konkret som en hoggorm. Det kan like gjerne være et spørsmål vi får servert ved frokostbordet, en interesse vekket gjennom en voksens formidling av egne (natur)opplevelser, direkte eller utprøving av noe en et barn lurer på I et godt læringsmiljø vil etter vårt syn de voksne. Vi forsøker å ha følgende elementer med i gjennomføringen:

Evne å legge til rette for opplevelser av ulike slag og være bevisst hva slags opplevelser barna sitter igjen med.

• Sette ord på og undre seg sammen med barna
• Være åpne, oppmerksomme og oppriktig interessert i hva barna lurer på
• Oppmuntre barna til å komme med forslag, stille spørsmål og resonnere
• Være pådrivere for å finne svar på det vi (barn/voksne) ikke vet
• Engasjerte og eventyrlystne (og kanskje litt små-sprø iblant)
• Ta seg tid nok selv om ikke alle spørsmål er like lette å finne ut av.

Konklusjon: Legge til rette for barns medvirkning og deltakelse i egen læring.

FIKK FORSKERFRØPRIS

Dette prosjektet fra Bråtveit natur-og kulturbarnehage er et av to prosjekter som fikk Forskerfrøprisen for 2011. Prisen ble tildelt Astrid Wallem Hagen.

Juryens begrunnelse for prisen:

Juryen verdsetter barnehagens vilje til å jobbe utfra spontane spørsmål fra ungene. Ved å følge opp spørsmålet om hoggormen som biter seg i tunga, ble det utløst et ras av spørsmål om hoggormens liv og virke. Også disse spørsmålene ble tatt på alvor og prøvd å finne ut av. Et forbilledlig hoggormprosjekt!