Fakta om hoggormen

Det vil være nær umulig for en hoggorm å bite seg selv i tunge med gifttennene. Tunga er liten og tynn, gifttennene ligger i utgangspunktet brettet bakover. Når de er vippet fram, er de nesten like tjukke som tungen selv! Skulle nå hoggormen mot all formodning klare å bite seg i tunge, vil den naturligvis ikke sprute ut gift. Bitt og giftutsprøyting er styrt separat. Uansett er tunga så liten at den mengden med gift hoggormen ville klare å sprute inn (hvis den nå altså først hadde klart å bite seg og derved klart å sprute gift) være minimal.

Hvis du i stedet spør hva som hadde skjedd hvis en hoggorm hadde bitt seg selv (et sted den hadde kommet gjennom skjellpanseret), så er naturligvis svaret at den ville blitt like syk og eventuelt dødd som en hvilken som helst annen slange som hadde blitt bitt. Hoggorm er ikke immun mot sin egen gift. Effekten er ikke ulik den du ville fått om du hadde spyttet en kanyle full av spytt og satt som sprøyte på deg selv. Fordøyelsesenzymer er ugreit å ha i blodbanen, uansett om det er dine egne eller en slanges.

HVORFOR BITER HOGGORMEN?

Den biter kun i forbindelse med jakt på mat, eller når den er redd og føler seg truet. Hoggormer ”bryter” når de sloss og passer godt på å ikke bite hverandre. I dyreverdenen er det vanlig at artsfrender ikke dreper hverandre.

HVORFOR HAR IKKE HOGGORMEN ØRER?

Slanger har verken ytre øre eller trommehinne, men hørselen er likevel en viktig sans for dem, og det indre øret er bygd opp som hos andre landlevende virveldyr. Sneglehuset er forbundet til underkjeven, og når underkjeven ligger på bakken kan slangen oppfatte vibrasjoner med en amplitude helt ned til én ångstrøm. Slangen kan også skille mellom vibrasjoner som oppfanges av venstre og høyre side av kjeven, så retning til lydkilden kan bestemmes.

HVOR BOR HOGGORMEN?

Hoggorm lever i mesteparten av landet i hvert fall opp til skoggrensa. De eneste stedene der den ikke er kjent, er enkelte øyer. Om sommeren støter en oftest på dem på solrike dager på varme, sørvendte steder, der de ligger for å varme seg opp, men ellers kan du egentlig se dem hvor som helst – også ved vann (de kan svømme!) og i skyggefull skog. Om vinteren ligger de i dvale på bestemte steder der det er frostfritt (f.eks. langt nede under urer og steinrøyser) og overvintrer der gjerne mange sammen på samme sted. Dette har folk visst om også før i tida, det kalles ormebol. Hoggormene spiser mest mindre virveldyr – smågnagere, frosker og fuglunger.

KAN DET FINNES OLDEFAR-HOGGORMER?

Hvor mange unger får den?
Under paringstiden om våren, er det mange hanner som kappes om hunnene. Noen ganger er kampene mellom dem et spørsmål om liv og død. Hunnen får sitt første kull når hun er fire år, og deretter får hun som oftest kull annet hvert år. Drektighetstiden er på 2–4 måneder. Vanligvis føder hun mellom 6 og 11 unger, men i ekstreme tilfeller opp til 21! Å føde så mange unger er en så stor belastning for ormen at hunnen kun klarer å produsere to-tre kull før hun dør ved 6–8 års alder. Noen hoggormer lever lenger – faktisk opp mot 20 år.