Hjelp fuglene og lær

Vinteren er den vanskeligste tida for fuglene, og mange dør. Ved å fore fuglene kan vi hjelpe flere til å overleve. Foring på våren og i ungeperioden kan hjelpe fuglene å få flere unger, og bidra til at flere av dem overlever og vokser opp. Barnehagen må gjerne fore fugler på et sted som ofte blir besøkt. Det bør være noen trær eller busker i området som fuglene kan skjule seg i når de ikke er på foringa. Et solid foringsbrett med tak kan dere snekkere selv og feste på en rundstokk. Når vi begynner å fore fugler på et nytt sted, kan det ta litt tid før fuglene finner maten. Maten bør ikke inneholde salt siden det vil føre til økt behov for vann. For gjerne fuglene med fett, solsikkefrø, havre, brød, frukt og bær. Barna kan lære at rester av brød og frukt som blir til overs i barnehagen, kan bli mat for fuglene på foringsplassen. Brødrester er også glimrende mat til andefugler og svaner dersom barnehagen har slike fugler i sitt nærområde. Andefugler som fores på vinteren, kan bli så tamme at de spiser fra hånden.

Ungene kan lage sine egne meiseboller av matfett og solsikkefrø. Bunnen av store melkekartonger kan gjenbrukes til dette formålet, og kartongen kan på forhånd dekoreres i flotte farger. En hyssing knytes fast i en fyrstikk i den ene enden, og den andre enden stikkes inn fra undersiden av bunnen med en nål for å gi et solid oppheng. Hyssingene må gjerne være litt lange. Ungene legger solsikkefrø i kartongene og en voksen smelter fettet i en kasserolle og heller det over frøene. Kartongene settes til avkjøling til fettet har stivnet og er da klare for å henges opp i trærne ved foringsplassen. Som et alternativ kan en putte havregryn, brødsmuler, korn eller nøtter i noen meiseboller og se hvilke boller fuglene spiser først.

På høsten kan dere lage kornband av havre dersom dere er heldig å ha en åker i nærheten og har fått tillatelse fra grunneieren. Dette er populær fuglemat vinterstid. Rognebær kan fryses ned og legges på fuglebrettet eller dere kan sy kjeder av bærene og henge dem opp i trærne til vinteren.

Snekring av fuglekasser er en fin aktivitet som de eldste barna kan klare med litt hjelp av en voksen. Dere bør på forhånd ha kappet til delene av litt tykke (19–22 mm), uhøvlede bord. Småfuglkasser med flygehull som er 3,2 cm i diameter er aktuelle over hele landet. Kassene bør utformes så innholdet kan kontrolleres. De behøver ikke å henge høyere enn 1,5 m opp fra bakken. Kassene festets helst til en grenfri trestamme med tau eller ståltråd, og det bør være minst 30 meter mellom hver kasse. Det er lurt å henge kassene i nærheten av foringsplassen. Fuglekasser kan brukes som skjulested og gi fuglene ly for vær og vind om vinteren. Hulerugende fugler kan ikke hekke dersom de ikke finner en fuglekasse eller et naturlig egnet reirhull.

Meiseboller og fuglekasser bør plasseres på en slik måte at barna ikke kommer i direkte kontakt med snøen under. Avføring fra fuglene kan inneholde for eksempel salmonella som kan gi alvorlige infeksjoner. Vær nøye med renholdet.

Ved å være bevisst ved innkjøp av bøker, puslespill og leker kan dere gi barna flere muligheter til å lære artskunnskap. Jeg synes det er litt trist om barna bare får bilder og modeller av fantasinatur. Plysjfugler med naturlig utseende og lyd kan for eksempel brukes til konkretisering under lek og i samlingsstund.

På nettstedet fuglevennen.no finner dere fuglebilder, informasjon om fugler og fugleforing, mål på fuglekasser og mulighet til å stille spørsmål til en ornitolog. Dere kan registrere egne fugleobservasjoner ved foringsplassen og aktiviteten i egne fuglekasser. Opplysningene som registreres på denne siden, legges inn i databasen til miljølære.no. Da blir de også tilgjengelige for forskere og forvaltning i artskart og slik kan barnehager og skoler være med og bidra til kunnskapsbasert forvaltning. Fuglevennen er et samarbeid mellom Norsk Ornitologisk forening, miljolare.no, Agder naturmuseum og Høgskolen i Hedmark.