Bruk av planter til farging i barnehagen

Aktiviteten har en høy grad av tverrfaglighet, men det viktigste er at barna er hovedaktørene i aktiviteten. Den gir gode naturopplevelser og stimulerer til undring, utforsking og interesse for naturfag. Den er knyttet til biologi (sortering av plantearter) og kjemi (farger er kjemiske forbindelser og barn kan selv gjennomføre en kjemisk reaksjon), og setter disse fagfeltene i god sammenheng med naturen og miljøet. Aktiviteten introduserer barn for farger og fremmer barns finmotoriske kroppsbehersking.

I utgangspunktet kan prosedyren brukes med hvilket som helst farget plantemateriale, men det er viktig å sørge for at giftige arter, som kan sette barnas helse i fare, er ikke benyttet. Noen plantematerialer kan inneholde for mye vann som vil gjøre det vanskeligere å bruke prosedyren. Dermed kan det være lurt å tørke plantematerialet på forhånd med å la det ligge på ark/tørkepapir overnatta ved romtemperatur før det er knust. Prosedyren kan også anvendes med dagdaglige grønnsaker og frukter, først og fremst blad og skall. Her er bare å utforske litt og prøve.

Hvitt lys består av de fargene som vi ser i regnbuen. Farger er elektromagnetiske bølger av ulike bølgelengder eller med andre ord er en bestemt bølgelengde en bestemt farge.

Planter inneholder kjemiske forbindelser med komplekse strukturer (former) som absorberer bestemte farger (bølgelengder) fra hvitt lys og sender tilbake resten av fargene som lyset består av. Det er de fargene som er sendt tilbake til omgivelser, som gir planten den fargen som vi ser og kjennetegner den. Klorofyll (chloros betyr grønt på gresk), som spiller nøkkelrolle i fotosyntese i grønne blader, er godt eksempel på en slik kjemisk forbindelse. Klorofyll absorberer mest fiolette/blått og oransje/rødt fra hvitt lys og gir tilbake grønt, og derfor ser grønne blader grønt ut.

Gulfargen på løvetannblomstre og andre gule blomster skyldes først og fremst en gruppe kjemiske forbindelser som kalles flavonoider (flavus betyr gul på latin) og på en mindre grad av gruppe kjemiske forbindelser som kalles karotenoider. Den mest kjente karotenoidet er lykopen som gir tomater den oransje/røde fargen.

Blåfargen på blåklokke kronblader og andre blå blomstre stammer fra antocyaniner (anthos betyr blomster og kyáneos lilla/purpur på gresk) som er en delgruppe av flavonoider. Antocyaniner er hoved ansvarlige for høstfargene på blader, og finnes blant annet i blåbær, tyttebær, solbær, blå druer og nyrebønner. Farger til antocyaniner påvirkes av surhetsgraden dvs. de endrer farge når de kommer i kontakt med en syre (for eksempel sitronsyre, eddik osv.) eller en base (for eksempel natron, kalk osv.). Denne egenskapen benytter vi til å omgjøre blåfargen til rødfargen med å tilsette litt sitronsyre. Når «blått» antocyanin og sitronsyre er knust sammen i en morter skjer en kjemisk reaksjon som fører til endring på strukturen til det «blå» antocyaninet og en ny antocyanin-derivat dannes som har en ulik struktur og er rødt. Det er sammenheng mellom struktur og farge. For antocyaniner endring på struktur fører til endring på farge.

Klorofyll, flavonoider, karotenoider og antocyaniner er naturlige fargestoffer som finnes i bestemte celleorganeller i planter. Når plantematerialet er knust frigjøres fargestoffene og blandes mer jevnt med fiberen i plantevevet. Saltet hjelper til med knusing og tørking av plantematerialet, i tillegg til å forlenge levetiden til de fargede faste stoffet/pulveret.

Kapittel 9

Barnehagens områder – Natur, miljø og teknologi

Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna

• opplever og utforsker naturen og naturens mangfold
• får gode opplevelser med friluftsliv året rundt
• opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover
• får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen.

Personalet skal

• legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring
• gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd
• synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen
• utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomener sammen med barna.

 Barnehagens områder - Kunst, kultur og kreativitet

Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna

• har tilgang til ting, rom og materialer som støtter opp om deres lekende og estetiske uttrykksformer
• tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
• bearbeider inntrykk og følelser i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapende virksomhet ute og inne

• bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk

Personalet skal

• motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer