Mer lek i skolen

Illustrasjonsfoto: 441895/pixabay.com

Artikkelen er første gang publisert i Tidsskriftet Naturfag 1/23

LK20 – endring i innhold og praksis

I læreplanen (LK20) er begreper som lek, undring og utforsking tydeliggjort. I den forrige læreplanen (LK06) nevnes ikke lek eksplisitt, men i LK20, i naturfag etter 2. og 4. trinn, er lek nevnt fire ganger. Det å undre styrkes også i denne læreplanen. Den største forskjellen er bruken av ordet å utforske som nevnes 134 ganger i LK20, mot tre ganger i LK06 (se tabellen under). I LK20 er det et eget punkt under kompetansemålene for trinn som heter Underveisvurdering. Her legges det klare føringer etter 2. trinn på hvordan læreren skal bruke lek, undring og sanser i arbeid med naturfag:

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å la elevene leke, undre seg og bruke sansene sine i arbeidet med å lære faget. Læreren skal legge til rette for varierte arbeidsmåter i naturen og på andre læringsarenaer.

Utforskende arbeidsformer kommer klart frem i samme punkt for kompetanse etter 4. trinn:

Elevene viser og utvikler kompetanse når de organiserer, sammenligner og lager egne naturfaglige spørsmål og hypoteser, og når de utforsker disse gjennom lek, praktisk arbeid og andre metoder.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom å legge til rette for varierte, praktiske og utforskende arbeidsmåter i naturen og på andre læringsarenaer. (...) Elevene skal få mulighet til å utforske og prøve seg fram.

Det er stor variasjon i hvordan den enkelte skole har tatt inn over seg endringene i læreplanen. Det at lek, undring og utforsking er blitt så tydelig, er et signal om at praksis i begynneropplæringen må endres over hele landet. Bakgrunnen for endringene er mange år med didaktisk forskning i mange fag. Dette har gitt mye kunnskap om barns utvikling gjennom lek og læring, og et behov for å presisere at disse endringene må inn etter 26 år med fem- og seksåringer på 1. trinn.

Tabell 1: Forekomst av begrepene lek, undre og utforske i læreplanene.

  Lek er en arena for utvikling og samhandling. Illustrasjonsfoto: 6381293/pixabay.com

Lære av barnehagen?

Ifølge Rammeplan for barnehagen skal leken være arena for barnas utvikling og for språklig samhandling. Lek som en sentral del av barnets liv opphører ikke når barna går fra barnehage til skole. Tvert imot kan det være uheldig å ikke videreføre det som til nå i seksåringens liv har gitt glede, kunnskap og sosial trygghet. Skolene bør derfor se hva rammeplanen sier og hvordan dette kommer til uttrykk i barnehagen. Personalet i barnehagen skal bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer, samt fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek. Naturfagsenteret har sett mange eksempler på hvordan barnehageansatte fremmer inkludering, språkutvikling og læring når den ansatte for eksempel initierer en reise til verdensrommet for alle barna på avdelingen.

Naturfag og lek

Naturfag og naturfagdidaktikk har endret seg fra en undervisning med forsøk og fakta, til et mer utforskende og lekent fag gjennom de siste 20 årene med didaktisk forskning. Fantasi og kreativitet er en viktig side av naturfaget, og det kreves forestillingsevne for å forstå naturfag. Denne viktige forestillingsevnen trener barna på gjennom lek. Det er svært mange naturfagstema som kan styrkes med lek. Den ovennevnte verdensromleken er også et godt eksempel på hvordan kunnskap beriker leken, og at leken samtidig gir kunnskap til barna. I barnehagen reiser barna tilbake i tid, gjerne til mesozoikum, eller de reiser til havets bunn som en flokk hvaler eller i en ubåt, og lærer om stimfisk, kamuflasje, arter og fremmede livsformer. Videre er det en del fysikktema hvor det er naturlig å invitere elevene til å uttrykke sin forståelse gjennom dramatisering eller modellbygging av ulike materialer.

I Australia leker barna i mange skoler med tema innen STEM (Science, Technology, Engineering and Mathematics) gjennom et program som kalles Conceptual Playworld. Her inviterer lærer elevene inn i en lek som bygger på en valgt barnebok. Læreren plukker ut et naturfaglig fenomen som skal bearbeides og læres. Elevene bruker egen fantasi og utvikler sine roller. Dette er en metode som flere og flere skoler i Norge bruker. Flere har erfart at denne type lek lettest lar seg gjennomføre i naturen. Det kan være fordi naturen ikke bestemmer eller former det som skal skje på samme måte som et klasserom.

I barnehagelærerutdanning får studentene innføring i ulike typer lek, barn og voksnes ulike lekeroller, og hvordan leken er viktig for barns læring. Denne kunnskapen brukes innen de ulike fagområdene i rammeplanen. Leken skal være sentral i didaktisk tenkning innenfor fagområdene «antall, rom og form», «kunst, kultur og kreativitet», «kommunikasjon, språk og tekst», og «natur, miljø og teknologi». Vår erfaring er at undrende, åpne og utforskende tilnærminger til naturfaglige problemstillinger hvor eleven kjenner på en nysgjerrighet og indre motivasjon, har stor innvirkning på læring – både for å forstå begreper og dybdelæring.

Fysisk aktivitet er viktig! Illustrasjonsfoto: Chris Thornton/pixabay.com

Roller i lek, selvregulering og inkludering

Inspirert av barnehagelæreren, kan lærere på barnetrinnet ha mange roller i møte med barnas lek. Ideelt sett kan de gå inn i lek som lekekamerat, være sensitiv for barns perspektiv og tilpasse bruken av begreper, naturkunnskap og tverrfaglighet. I dette ligger det at den voksne ser læringspotensialet i barns lek, men på en subtil måte bruker begreper og naturkunnskap inn i leken uten å ødelegge magien. Introduksjon av nye elementer i leken åpner også opp for å være tverrfaglig. Lærerne kan trekke inn matematikk, musikk, kunstuttrykk og språk. Ulike lekearenaer blir også viktige å ta inn, og naturen er en ypperlig leke- og læringsarena. Naturen tilbyr ulike naturmaterialer som blir til gode lekematerialer.  Disse fremmer fantasi og muligheter for læreren til å støtte barna med ord og begreper. Lærerne kan selv forsterke leken ved å introdusere flere elementer og styre leken mot bestemte mål. Å lære bokstaver, sette sammen bokstaver til ord, lære tallene, telle og løse enkle regnestykker, kan gjøres gjennom leken og med det materialet som er tilgjengelig i naturen. Det som kreves av læreren er å se potensialet i barns lek, og bruke øyeblikket og naturmaterialene for å fremme læring. 

I barns utvikling mot et sosialt vesen som skal forholde seg til andre, er selvregulering og reguleringsstøtte viktig. I barnehagen jobbes det daglig med denne reguleringsstøtten, men det er først i skolen at barna møter et større krav om selvregulering i møte med andre mennesker. Det er mange sosiale koder som skal læres, og de møter nye utfordringer innen lekekompetanse og nye måter å forholde seg til andres meninger og vilje. For lærere på barnetrinnet er reguleringsstøtte en viktig del av jobben. Det er utfordrende siden læreren har mange flere barn å forholde seg til. Elevenes evne til selvregulering er ikke ferdig etablert når de begynner på skolen, men lek kan være en måte å lære på.

Naturfagsenteret er opptatt av at naturfag skal være for alle og inkludere alle barn og elever i skole og barnehage. I prosjektet Inkludering for alle erfarer vi at naturfaglige aktiviteter kan samle alle elevene og fremmer et bedre klassemiljø for elever og lærere. I barnehagen skal barnehagelæreren «fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek» og «ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken» (Rammeplanen 2017). I norsk skole er leken i friminuttene ofte fri, og de som ikke har lett for å komme inn i leken forblir utenfor. Når leketiden utvides til også å gjelder timene i skolen, er det viktig at lærer er engasjert med i leken og støtter alle barnas lekedeltagelse.

Fra reform til reform

Da Reform 97 ble gjennomført, var overgangen til et tiårig grunnskoleløp rent organisatorisk en suksess. Innholdsmessig ble det dessverre en katastrofe, da lovnaden om en førsteklasse med lek i fokus ikke ble holdt. Hva er en førsteklassing etter Reform 97? Førsteklassingene er fem eller seks år når de begynner på skolen. I en førsteklasse vil det være en stor variasjon i modenhet. Ofte er jentene allerede i denne alderen mye mer modne og klare for skolen enn gutta. På den måten kan vi si at forskjellen i modenhet på gutt født i desember og jente født i januar kan være kjempestor.

Barns kropp er i en rivende vekst og utvikling, og er konstruert for å bevege seg mye. Konsentrasjonen er varierende og ofte kortvarig, og de kan ofte hoppe fra en interessant ting til en annen mer interessant ting på kort tid – noen ganger for å gå tilbake igjen til den forrige, og på den måten veksle mellom ulike ting de er nysgjerrige på. For oss som har jobbet med barn og barnehagelærerutdanning i mange år, er det ingen overraskelse at det er vanskelig for en førsteklassing å sitte rolig. Det er naturstridig – og det er heller ikke nødvendig.

Barna har et stort behov for å føle på mestring. Mestrer vi noe, øker motivasjonen og lærelysten. Denne mestringsfølelsen får barna gjennom sin nysgjerrige lek. La oss si at noen gutter med sin naturlige og naturgitte urolighet i kroppen ikke greier å sitte rolig i timen i første klasse. Klassisk undervisning med høyt krav om ro er ikke det mest optimale for en urolig kropp. Det går på motivasjonen løs, det skaper frustrasjon, og dette igjen er til hinder for læring. Dette føler mange små gutter og jenter på daglig, i veldig mange førsteklasserom i Norge.

Vissent løv er gøy å leke med. Illustrasjonsfoto: Scott Webb/pixabay.com

Implikasjonene

Vi tør påstå at det ikke er noen grunn til at elevene skal sitte rolig de to første årene på skolen. Går man gjennom kompetansemålene etter 2. trinn for alle fag i LK20, er det få eller ingen mål som krever at de skal sitte stille. Læringen kan skje gjennom lekende tilnærminger, tverrfaglighet, elevaktive læringsformer og gjennom en bevisst lærer som prøver ut nye former for læring – uten pulten og stolen som statisk punkt for eleven.

Vi vet at skolen har andre rammefaktorer enn det barnehagen har. Dette er viktig å ta med seg i arbeidet med å få til mer lek i begynneropplæringen. I barnehagen er det ikke læringsmål, og det gir barnehagene en frihet skolen ikke har. Barnehagen har også flere ansatte per barn enn i skolen, naturligvis. Der barnehagen har større mulighet for frilek med og uten vokseninvolvering, er det i skolen mer hensiktsmessig med en høyere grad av lærerstyrte aktiviteter. På den måten kan læreren tenke læringsmål inn i lekaktiviteter. Skal man ha lærerstyrte aktiviteter som inviterer til lek, kreves særlig tre ting av læreren: å legge til rette for gode lekende og utforskende opplegg med ett eller flere mål, selv involvere seg i leken på barnas premisser, og å tørre å slippe kontrollen.

En annen suksessfaktor i lekende læring på barnetrinnet, er å tenke tverrfaglig. Naturfaget er i seg selv en tverrfaglig arena der barna på en lekende måte kan lære om naturen, lære bokstaver og tall, være fysisk aktive, være kunstneriske og musiske, og skape rom for refleksjon og diskusjon. Gjennom slike aktiviteter har læreren også en bedre inngang til å drive reguleringsstøtte for barna.

Vi ønsker at våre førsteklassinger skal møte en skole som setter lek i fokus de to første årene og hvor de fire første årene er en gradvis tilvenning til skolepulten. På den måten får barna tid til å modnes inn i skolehverdagen og gradvis oppøve den konsentrasjonsevnen som kreves for å jobbe med ulike fag videre i roligere former bak en skolepult. Det krever en bevisst lærer på barnetrinnet som tenker nytt om læring og som lar seg inspirere av barnehagen – og som tar innholdet og intensjonene i LK20 på alvor.