forskerfrø.no blir drifta av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Kontakt oss: forskerfro@naturfagsenteret.no Ansvarleg redaktør: Merethe Frøyland
Personvernerklæring
Tilgjengelegheitserklæring
Hva er vann?
Hva er egentlig vann? Vann er duggen i gresset, en istapp som henger i takskjegget eller rimet på trærne en klar vinterdag. Vann er mangfoldig og omgir oss på alle kanter. Barn liker å leke med vann og det finnes mange gode og morsomme vann-aktiviteter for barn. Det er mye å undersøke, observere og spørre om – og mye å lære.
VANNMOLEKYLET
Vannmolekylet består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Vannmolekylene er veldig, veldig små. En bitte liten vann dråpe, så liten at vi knapt kan se den med det blotte øyet, inneholder ufattelige tre hundre trillioner (300 000 000 000 000 000 000) vannmolekyler. Hvis vi stabler telefonkataloger herfra til månen, så vil det være færre bokstaver i dem enn det er vannmolekyler i en vanndråpe.
VANN ER VIKTIG!
Vann er bokstavelig talt livsviktig. Alle levende dyr og planter må ha vann for å overleve. Kroppen vår består av omtrent to tredjedeler med vann. Litt mer presist inneholder blod 82 % vann, lungene våre opp mot 90 % vann mens resten av kroppen da ender opp med ca. 60 % vann. En manet er 95 % vann og en agurk inneholder 96 % vann. 0,3 % av vannet på jorda er ferskvann som er tilgjengelig som drikkevann. I Norge bruker vi rundt 250 liter/person og døgn. Det fordeler seg omtrent slik: 10 liter til mat og drikke, 70 liter til personlig hygiene, 40 liter til oppvask og 30 liter til vasking av klær, 40 liter til WC og 10 liter til diverse. Vi bor i et land hvor vi har mye vann – det kan vi snakke om i barnehagen.
VANNETS KRETSLØP
Sola driver vannets kretsløp: Når vann fordamper fra havet, stiger opp, danner skyer og driver inn over land og regnet fra skyen der etter renner ut i havet via en bekk, så har vi et kretsløp. Et molekyl som tar denne rundturen bruker 11,4 dager. Vannets kretsløp kan du illustrere ved å feste en lukket plastpose (zip-pose) med vann i på vinduet. Snart vil vannet fordampe og etter hvert feste seg til posens innside som dugg. Merk at vanndamper en usynlig gass – dråpene du ser på plasten er dugg, altså bittesmå vanndråper.
IS ER VANN I FAST FORM
Når det blir kaldt nok, fryser vannet til is, det vil si ved 0 grader Celsius. Vanndråper kan imidlertid være underkjølte, helt ned til 20 minusgrader (det er målt -40 grader Celsius i skyer). Da fryser de momentant i møtet med bakken. Dette kaller vi underkjølt regn, og dette forårsaker glatte veier.
IS PÅ MANGE VIS
Barn jubler ved det første snøfall. Bygging med snø og is gir inspirasjon til lek og læring og er et flott utgangspunkt for forsøk. Lag for eksempel isslott, islykter og studer isbiter.
VANNET HAR STERKE KREFTER
Du kan arbeide med vannets overflatehinne gjennom å studere overflatehinnen. Du kan også jobbe med flyting og søkking med ulike materialer og ved å manipulere utseende til for eksempel plastelina. Gjør du et materiale hult og har mer eller mindre båtfasong, får den oppdrift som er større enn tyngden av materialet. Oppdrift er en kraft som trykker nedenfra mot materialetog er like stor som tyngden av det fortrengte vannet. Dette er Arkimedes’ lov.
Vannmolekylene har positive og negative ender som gjøre at vannmolekyler trekker på hverandre. I vannet blir molekylene trukket mot hverandre i alle retninger, men i overflaten kan tiltrekningen bare gå sidelengs eller nedover. Ladningene er sterke nok til at det på overflaten blir mange og sterke krefter mellom molekylene. Mange insekter utnytter denne egenskapen til å gå på vannet slik som vannløperen. Mygglarven fester seg til vannhinnen for å puste.