Danser som en snegle

Snegleprosjektet ved Leistad barnehage, avdeling Blåbærtua, var basert på fascinasjonen som barna hadde for disse små skapningene. Gjennom prosjektet ønsket Mari å bidra til økt begrepsforståelse og naturfaglig kunnskap. Formålet var også å vekke empati for dyra.

Det ble brukt til sammen ca. 8 timer på prosjektet. Utstyr som ble brukt var en samlekasse til sneglene, fotoapparat, videokamera, kamerastativ, musikk, cd- spiller, minnepenn og Pinnacle Studio videoredigeringsprogram.

SNEGLESNAKK

Mari tok med seg videokamera, fotoapparat og fem gutter på tur. Der fikk de se at det også fantes andre typer snegler enn hagesnegler. Samtaleemnet under turen var hva de ulike sneglene het, hva barna syntes om sneglene og hvordan sneglene så ut. Sneglene var «slimete», «æsj», «fine», «trege», «med og uten hus
på», «store og små».

SNEGLEDANS

Mari lette etter en sang som hadde ordet snegle i seg og valget falt på Dum og Deilig med Knutsen og Ludvigsen, hvor en «danser som en snegle». Hvordan danser man som en snegle mon tro? Barna fikk danse til musikken, og Mari hadde videokamera på lur. Denne sangen ble også bakgrunnsmusikk på filmen.

SNEGLELØP

Hva kan vi gjøre med sneglene? Noe morsomt? Kan de trege sneglene ha snegleløp? Ute i barnehageskogen fant de et sted som var egnet for snegleløp. Barna fant hver sin snegle som ble merket med et klistremerke for at barna skulle kjenne den igjen. De lagde start og målstrek og satte sneglene fra seg på den korte banen. Men hva kunne lokke en snegle mot mål? Jo, et blad ble de enige om, for snegler liker jo blader.

Snegleløp. Foto: Mari Aandahl

SNEGLEHISTORIE

Under inneaktivitet begynte Mari og barna å dikte en historie om sneglen Tommy. Mari skrev ned det som barna dikterte. Moralen i historien ble at alle ska vær snill me sneglan! De som var slemme med Tommy Snegle fikk sin straff med snegleslim i håret, mens de som var snille, fikk kaker og godteri av Tommy Snegle og vennene hans.

SNEGLEFILM

Mari forklarte barna hvordan de kunne lage en animasjonsfilm basert på snegleløpet, snegledansen, sneglesnakket og historien om Tommy Snegle. Barna ble instruert til å hjelpe Mari med å illustrere historien mens hun tok bilder med fotoapparatet. Noe av fortellingen ble spilt inn med barna, mens en annen del var ren animasjon på hvit bakgrunn. Barna var med på å tegne rekvisitter. De fikk også legge på og flytte rekvisittene rundt på den hvite bakgrunnen. Mari hadde filmet og tatt mange hundre bilder underveis. Hun brukte dataprogrammet Pinnacle Studio 15 til redigeringen. Mari la inn tekst og overskrifter, og et av barna leste inn historien om Tommy Snegle. Etter hvert som deler av prosjektet ble satt sammen til en liten film, fikk guttene se resultatet, og de samtykket i at denne filmen skulle vises til alle de andre avdelingene under kulturfestivalen og for foreldrene på sommeravslutningen.

REFLEKSJONER

I dette prosjektet tok Mari barnas interesse på alvor. I utgangspunktet var prosjektet basert på barnas frie fantasi, men etter hvert ble det naturlig å trekke inn faglig kunnskap. Under sneglesnakk fikk barna lære at det finnes ulike arter snegler, og de snakket også om hva snegler liker å spise. Barna går fra å benytte et hverdagsspråk om snegler til å bruke fagbegreper, og slik får barna økt sitt ordforråd. Naturlige begreper å trekke inn er raspetunge, skall, følehorn og foten. Det kunne også vært interessant for barna å besøke biblioteket i nærområdet for å låne bøker om snegler for å få enda mer faktakunnskap.

Råd til andre som vil gjennomføre et lignende prosjekt:

Under skriveaktiviteter kan barn oppmuntres til å være «språkforskere». Den voksne kan undre seg sammen med barna mens historien blir skrevet ned. Gjennom veiledning bidrar den voksne til at barna hever sin språklige kompetanse. Barna kan gjøres oppmerksom på språklyder, ord, setninger, rim, fagbegreper og for eksempel få kjennskap til hva en historie bør inneholde. Her må den voksne gjøre noen valg og fange opp det som er mest naturlig der og da og i forhold til det som er formålet med aktiviteten. En slik dialog er med på å gi barna økt kompetanse om skriving. De får se at den muntlige fortellingen blir omformet til en skriftlig tekst. Snegleprosjektet kan fungere som et viktig steg på veien for barna til å bli til skrivende og lesende mennesker. Mange barn skriver seg til lesing. I boka Oppdagende skriving – en vei inn i lesingen beskrives et treårig dansk utviklingsprosjekt hvor barna oppdager skriftens lydprinsipp ved å eksperimentere med egen skriving.

SKRIVETREKANTEN

I samarbeid med barna skapte Mari et produkt som barna fikk dele med mange andre under kulturfestivalen og på sommeravslutningen. Dette er i tråd med det skrivetrekanten beskriver som en av tre viktige faktorer for at en skriveaktivitet skal være meningsfylt. Aktiviteten de holdt på med hadde et tydelig formål. Barna fikk publisere og dele filmen sin med andre og slik opplevde de at det de hadde laget ble verdsatt. En annen faktor i skrivetrekanten er at en skriveaktivitet bør ha et klart innhold og fokus. I Snegleprosjektet var det snegler som var i fokus. Den siste faktoren i skrivetrekanten er formen på produktet. I Snegleprosjektet fikk barna møte mange uttrykksformer. De fikk snakke om snegler, danse som snegler, lage en historie om en snegle, gjennomføre snegleløp og lage film om snegler. Gjennom aktiv deltakelse fikk barna mye ny kunnskap om hvordan en animasjonsfilm blir laget. Filmen kan sees på som en sammensatt eller multimodal tekst fordi den består av både bilder, tegninger, musikk, film, fortellerstemme og skrevet tekst.

Barnegruppa på Leistad barnehage fikk gjennom noen få uker delta i et arbeid som bidro til økt tekstkompetanse både naturfaglig og språklig, og ikke minst kom de i felleskap fram til budskapet om at alle skal vær snill med sneglene.

Skrivetrekanten skal ha:

• Et tydelig formål
• Et klart innhold og fokus
• Produktet skal ha en bevisst valgt form