Nysgjerrige barn på «jakt» etter mat i naturen

La oss ta en tur ut med Solbakken barnehage en vårdag. Bak et gammelt uthus i nærheten av barnehagen har brennesla begynt å spire. Barnehagelærer Kim forteller at brenneneslesuppe er kjempegodt og veldig bra for kroppen. Barna får hansker på hendene og begynner ivrig å plukke de unge skuddene. Men, au! Et par av barna kommer borti planten med bar hud. Det svir skikkelig! Nå blir noen skeptisk. Hvordan går det an å spise brennesla når den brenner? I barnehagen er barna med på å rive bladene av, og legge dem i vann. Etter koking skjer det merkelige – bladene brenner ikke mer! Nå kan de moses med en stavmikser og jevnes til bruk i en nydelig suppe. Tenk at brenneslesuppe kan smake så godt! Her har barna fått erfare at de kan høste matplanter ute i naturen. La oss se nærmere på hvordan høsting kan forankres i rammeplanen og hvorfor barnehagene bør engasjere seg i dette.

Hvorfor høsting?

I tidligere tider var en stor del av befolkningen involvert i høsting av mat – både i form av planter, fisk og kjøtt. Høsting kan defineres som all samling av mat fra naturen, mens sanking er mer knyttet til innhenting av planteressurser og sopp. I dag har mange mistet denne nærheten til naturen. Klima- og miljødepartementet påpeker i Melding til stortinget 18 om friluftsliv, at høsting av bær, planter og andre spiselige ressurser er en del av norsk friluftstradisjon og derfor bør inngå som en del av opplæringen av den unge generasjonen. Blant annet for å skape kunnskap om natur og bærekraftig utvikling. Barnehagen er her omtalt som en viktig aktør. Høstingsaktiviteter kan også forankres i Rammeplanen. Gjennom fagområdet «Natur, miljø og teknologi» skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med naturens mangfold, får tilhørighet til naturen og får gode opplevelser med friluftsliv. Det å høste og smake på naturen er et godt utgangspunkt for at barn utforsker mangfoldet og blir glad i naturen. Under fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse» står det at barna skal få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. Høsting fra naturens spiskammers kan være en måte å få denne innsikten. «Ville» matressurser i form av bær og andre plantedeler er tilgjengelig for en veldig stor del av norske barnehager. Også andre ressurser slik som sjømat, fisk og kjøtt kan høstes av barnehager - avhengig av lokalisering.

Et høstingsprosjekt

Vi har gjennom tre år fulgt en barnehage i Finnmark og utviklingsprosjektet kalt «Mat fra naturen i barnehagen». Her har vi studert hvordan barnehagebarn og ansatte sammen har høstet ulike råstoffer fra naturen samt hvordan de har bearbeidet råvarene, smakt på og laget måltider av disse ressursene. De «ville» matressursene var bær, ulike grønne plantedeler, fisk fra ferskvann og sjø, samt rype og rein. Innhøstingen pågikk gjennom hele året, men med en hovedtyngde på høsten. Prosjektet involverte alle barn og alle ansatte i barnehagen. Selv de aller yngste fikk delta i bærplukking og studier av både fisk og rype. Barnehagen hadde drevet litt med høsting før prosjektet startet, men personalet uttrykte at dette var basert på enkelte «pådrivere». Underveis i prosjektet opplevde personalet imidlertid at interessen og kompetansen spredte seg. De opplevde at det oppstod et praksisfellesskap i barnehagen – der både de voksne og barna lærte med og av hverandre. Personalet erfarte at de ikke trengte å kunne alt på forhånd. Kunnskapen kom ved å støtte hverandre og tørre å prøve seg frem.

Brennesla klargjøres. Foto: Kari Wallem Bøe

Å sanse naturen

Gjennom prosjektet har vi erfart at barn i alle aldre uttrykker interesse og engasjement når de får være med på høsting i naturen. Sanseapparatet blir mye brukt til å oppleve og utforske. De fleste barn vil ta på, holde, kjenne på, lukte og kanskje smake. Når en fisk er fanget er det ofte konkurranse om å holde fisken. Barn er nysgjerrige på hvordan den ser ut på innsiden: Hva har fisken spist? Hvor er hjertet? Hvordan kjennes det ut å holde fiskeøyet? Også under slakt av rype og rein har vi erfart at barna ønsker å holde, ta på og undersøke vinger, føtter og innvoller. Noen barn er svært engasjerte i dette – både fysisk og verbalt. Andre er mer betraktende. Men både barnas og personalets engasjement «smitter». Når fisk eller rypekjøtt blir stekt ute på tur og barna er sultne, har vi observert at det er stor interesse for å smake. Barna i prosjektet fikk delta i bærplukking og høsting av planter som blant annet geitrams, brennesle, ryllik og bjørkeblad. Personalet fikk gode erfaringer med å la barna være med og foreslå hva de skulle lage av det de høstet. De bearbeidet råstoffene til ulike produkter som syltetøy, te, saft, is og krydder. Planter og bær representerer mange ulike smaker og lukter, og også her har vi observert at barn liker å lukte på, ta på, smake på (kanskje spytte ut) – og på denne måten blir kjent med plantelivet. Spørsmål fra barn som «Kan vi spise det her?» og «Hvordan smakte det?» er noe vi flere ganger har observert i dette prosjektet. Noen barn beskriver lukt eller smak på matprodukter som god, andre beskriver det som dårlig. Når barna får komme tett på maten, får de mulighet til å selv definere hva de liker.

Naturkjennskap gjennom høsting

Solbakken barnehage er på tur i bærskogen. En dialog mellom to barn forløper seg slik: «Det er saft i bær» sier Mads og klemmer et bær mellom fingrene. Men da protesterer Anne: «Det er ikke saft i tyttebær. Det er bare saft i krøkebær (krekling) og blåbær.» Her har Anne altså erfart at tyttebær er mindre saftig enn de to andre bærslagene. Hun viser også at hun kan skille mellom tre ulike typer bær i skogen. Også på fisketur uttrykker barna en kjennskap og nysgjerrighet for naturen: «Hvilken fisk er dette?» spør Maria da hun ikke gjenkjenner fisken (sik) som henger i garnet. Isak ser undersøkende på den. «Det er i hvert fall ikke en ørret» konstaterer han. Noen foreldre har beskrevet at de opplever at barna kommer hjem fra barnehagen med kunnskap om dyr og planter som de deler med resten av familien.

Hva slags fisk er dette? Foto: Inger W. Krempig  

Pass på!

Det er mange gleder ved høsting – men helt klart også noen utfordringer. Husk at det finnes flere giftige planter og bær i norsk natur som kan være farlige både for barn og voksne. Noen av dem kan se fristende ut, og flere kan være nokså like sine spiselige slektninger. Dere må være helt sikker på hva dere plukker og lar barna smake på og spise. Og lær barna at de ikke kan smake på det de finner uten å ha avklart dette med de voksne. Det er i tillegg viktig at alt dere samler i naturen, er friskt og fint, og ikke vokser i nærheten av forurensningskilder, for eksempel trafikkert vei.

Bærekraft

Rammeplanen poengterer at barnehagen skal ha fokus på bærekraftig utvikling. Hvordan kan høsting fra naturen medvirke til en begynnende bevissthet og handlingskompetanse for bærekraftig utvikling – både for ansatte og barn? Høstingsaktivitetene vil først og fremst kunne knyttes til den økologiske dimensjon av bærekraftig utvikling. Barna får opplevelser av hvor maten kommer fra og erfaringer med naturtyper, ulike arter og sammenhenger i naturen. Eksempelvis vil barna kunne oppleve å få ulike arter fisk både i salt- og ferskvann. Ved å sløye og bearbeide fisken til et måltid vil barna kunne studere mageinnholdet. Da vil de se at fisken er avhengig av andre arter for å leve – akkurat som vi mennesker er. 

Barns utvikling av respekt for naturmiljøet fordrer imidlertid at de ikke bare blir fortalt om naturfenomener muntlig eller gjennom ulike medier. Det forutsetter at de får delta aktivt med hele seg, og får bruke sine sanser i nærkontakt med dyr og arter i naturen. Vi har observert at barnehagens arbeid med innhøsting av forskjellige spiselige arter for deretter å bearbeide dem til mat innebærer at barna lærer artsnavn og nye begreper – for eksempel navn på ulike plantedeler. Barna viser ofte nysgjerrighet for hvilke arter de har høstet. Det å ha tilstrekkelig artskunnskap er ofte et sterkt bidrag til forståelse og verdsetting av naturen. Relasjon til arter og naturtyper er vesentlig for å skape engasjement for det biologiske mangfoldet. Forskning har vist at personer som i barndommen har smakt på et bredt utvalg av ville matressurser, har en større kunnskap om det biologiske mangfoldet enn andre.

Høstingen har også en sosial dimensjon ved at aktiviteten i stor grad kan gjøres i et felleskap der både barn og voksne samarbeider ved å «jakte» på de ulike artene og samarbeide om bearbeiding og matlaging. Høydepunktet vil være et felles måltid basert på egenhøstede ressurser. Alt dette er en del av norsk mattradisjon og inngår i den kulturelle dimensjonen av bærekraft. Matressursene fra naturen er i hovedsak «gratis» og kan knyttes til den økonomiske dimensjon av bærekraft. Ikke bare kan barnehagen lage «gratis» mat. Barna kan også lage produkter som kan gis bort i gaver eller selges til inntekt for en god sak. Det å høste av naturens ressurser i et fellesskap med støttende rollemodeller kan gi kunnskapsdeling og positive naturopplevelser. Denne arbeidsmåten vil kunne være et bidrag i utdanning for bærekraftig utvikling i fremtidens barnehage, samt legge grunnlaget for et dypere miljøengasjement og handlinger senere i livet.

Sløying og forberedelse til å steke fisken. Foto: Inger W. Krempig

Flerfaglige muligheter

Et høstingsprosjekt egner seg godt for flerfaglig arbeid. Barna får som omtalt gode kunnskaper om ulike arter og hva som kan spises i naturen. Flere andre prosessmål fra fagområdene Natur, miljø og teknologi og Kropp, bevegelse, mat og helse vil kunne være gjennomgående i et slikt prosjekt. For eksempel skal barna oppleve trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt. Høsting innebærer bevegelse i ulendt terreng. Barna vandrer over bærtuer, klatrer opp i trær, bøyer seg for å plukke og går turer i terrenget for å fiske og jakte. Videre vil barna erfare både mengder og antall under bearbeiding av råstoffene, slik det beskrives i Antall, rom og form. Erfaringene barna får gjennom høstingsaktivitetene vil også kunne bidra til å utvikle begrepsapparatet, i tråd med prosessmål fra Kommunikasjon, språk og tekst. Gjennom høsting utforsker barna nærområdet og erfarer lokal høstingskultur. Dette er arbeidsmåter som beskrives i fagområdet Nærmiljø og samfunn. Også kreativitet og etikk kan involveres når barna og personalet sammen utforsker naturens egen restaurant. Barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Barn som får oppleve naturen gjennom blant annet høsting kan få en slik tilhørighet gjennom nysgjerrighet og førstehånds opplevelser. Det er ikke slik at alle nødvendigvis skal dra til et fiskevann eller ta barna med på jakt. Men alle har mulighet til å høste noe. Så pakk sekken og ta barna med ut for å erfare og smake på naturen!

Bærplukking. Foto: Kari Wallem Bøe