Utforskende samtaler i barnehagen

  Når barn tegner, kan du få innblikk i ideende og tankene til barnet. Foto: colourbox.no

Utforskende samtaler oppstår når barn og voksne er i en situasjon som oppleves som meningsfylt for alle parter. Samtalen dreier seg om en gjenstand eller en aktivitet som inviterer til samtaler. 

Forutsetninger for utforskende samtale

En god samtalepartner vil være i stand til å lytte. I boka Den gode samtalen skriver Svare (2006) om det å lytte:

Hvis ingen lyttet, ville ingen tale. Når vi tar ordet og ytrer oss, er det vi sier alltid rettet mot noen. Det er noen som skal høre hva vi sier. Fra tid til annen kan det være oss selv vi snakker til, men som oftest er det noen andre. Ordene sendes ut for at noen skal ta imot dem. Noen skal ønske dem velkommen.

Hvis vi opplever at våre bidrag til samtalen ikke blir ønsket velkommen, er det lett å miste motivasjonen til deltakelse. Åberg og Taguchi (2010) understreker viktigheten av å bruke «hørestyrke». Med det begrepet mener de å være svært nøye med å forsøke å forstå barnas tanker og bygge på disse i det pedagogisk arbeidet. I en utforskende samtale kan den voksne bruke hørestyrke for å fange opp hvilken retning den utforskende samtalen kan gå. 

Åpne og lukkede spørsmål

Mange lærere har i for stor grad vært konsentrert om spørsmål som har ett riktig svar og i mindre grad vært opptatt av undring og kreative svar.

En del klasseromsamtaler har et karakteristisk mønster som repeterer seg, det kalles ofte IRE-samtalemønster. Samtalen er satt sammen av lærerens spørsmål (Initiativ), som følges av elevens svar (Respons) og avsluttes med lærerens evaluering av elevens respons (Evaluering). For eksempel: læreren spør: «Hvilket tre er dette?» (I), hvorpå en elev responderer ved å svare: «Det er gran» (R). Læreren avslutter med å evaluere elevens svar: «Nettopp, det er en gran» (E). Lærerens spørsmål er et initiativ som krever en respons. Det kan være vanskelig ikke å respondere på et spørsmål, derfor regnes spørsmål som et sterkt initiativ. Her er det læreren som styrer samtalen med sine spørsmål. Elevene responderer på lærerens spørsmål: «Det er gran». Svaret fører ikke med seg noe nytt utover det som læreren ba om, og er derfor en minimal respons. Det er ikke mye å ta tak i for læreren for å bringe samtalen videre, bortsett fra en evaluering og eventuelt en ny omgang med IRE. I slike samtaler stiller læreren spørsmål som han eller hun allerede vet svaret på, dette kalles lukkede spørsmål.

Hvis du derimot vil spørre etter barnas tanker, erfaringer og ideer, kan du bruke åpne spørsmål. Åpne spørsmål kjennetegnes ved at de er spørsmål hvor den som spør ikke har forhåndsbestemt hva som er et korrekt svar. Et eksempel på åpne spørsmål er «Hvorfor er det slik, tror du?»

For deg som barnehagelærer er dette kanskje et presist spørsmål, da du faktisk vil vite hvordan barnet tenker. Når du kjenner til barnets tanker, kan du lettere vite hvordan du kan gå videre i det pedagogiske arbeidet. Du kan be barnet om å tegne ned ideer eller tanker. Dettte kan være nyttig dokumentasjon for både deg og barnet, og et godt utgangspunkt for videre samtale.

Forslag til åpne spørsmål:

• Hva er dette, tror du?
• Hva skjer hvis ...?
• Kan du si litt mer om …
• Noen har sagt at … tror du det stemmet?
• Kan du tenke deg andre måter å løse dette på?

Elfstrøm og kollegaer beskriver det de kaller produktive spørsmål. De kommer med eksempler på spørsmål som inviterer barna til utforskning:

• Hva skjer hvis vi..?
• Hvordan kan vi finne ut om..?
• Hvordan kan vi undersøke dette tror du?

De kommer også med eksempler på spørsmål som inviterer barna til å observere nøye:

• Kan du se…?
• Hvordan lukter det?
• Hvordan kjennes det ut?
• Hva synes du det likner på?
• Hva er forskjellen på alle disse..?
• Kan du huske at vi har opplevd noe liknende før ...?

Utforskende samspill og lek hører hjemme i barnehagen, også innen naturfag. Dette understrekes i den nye rammeplanen for barnehagen hvor det heter: Personalet skal gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd. Dette er like viktig for skolen, noe som gjenspeiles blant annet i beskrivelsen av muntlige ferdigheter. Muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Så det viktige arbeidet som starter i barnehagen, må videreføres opp gjennom skoleløpet.

Film - Utgangspunkt for samtale

Her er en liten film som viser hvordan naturen og ansatte i barnehagen kan tilrettelegge for et godt utgangspunkt for undring, utforsking og samtale.