Insekthusprosjekt i barnehagen

Insektshusprosjektet i Klubben barnehage i Lørenskog gikk ut på å lage et attraktivt tilholdssted for insekter, et insekthus som kan stå utendørs på barnehagens område. Insekter og annet småkryp er noe som opptar barna i stor grad, og hver gang de finner noe, snakker vi om det og slår opp i bøker eller bruker internett for å tilegne oss mer kunnskap. Vi har også hatt en maurbolig og en markbolig i barnehagen. Prosjektet med insektshuset vant forskerfrøprisen i 2013. 

Insekthuset ble laget av en gammel vinkasse som ble malt av barna og fylt opp av hule stengler av planter, tynne kvister og vedkubber med hull i. Barna deltok på så å si alt, fra malingen til innsamlingen, oppmålingen og klipping av kvistene og plantestenglene. Noe måtte de voksne gjøre av hensyn til sikkerheten; hullene i vedkubbene måtte lages med boremaskin, og gitteret foran ble festet av de voksne.

Så lagde barna hvert sitt insekt av ulike materialer som vi festet på utsiden til pynt.

Gjennom dette prosjektet har barn og voksne lært hvor viktig insektene er for naturen og hvor mye vi mennesker ødelegger for dem. Ved å lage dette insekthuset har vi fått en bedre forståelse for hvordan disse små dyrene lever, hvor de bor og at samspillet med resten av naturen alltid er til stede, og at alt henger sammen og alt og alle er avhengig av hverandre. 

Til våren skal huset settes i en del av uteområdet i barnehagen. Vi og barna for det meste, ryddet området for ugress i høst, og til våren skal det legges ny jord og det skal plantes insektvennlige busker og planter rundt huset for å gjøre det enda mer attraktivt. Dermed lærer barna også om nye planter og blomster. Til sommeren håper vi å kunne følge med på biene, vepsene og forhåpentlig annet småkryp når de flyr til og fra insekthuset for å legge egg og mate og stelle larvene sine.

På Naturhistorisk museum i Oslo har de etablert insekthotell i hagen. Insektene som flytter inn i insekthotellet er ikke, slik mange tror, sosiale bier som lager honning. Tvert imot er det de solitære insektene som flytter inn, det vil si insekter som lever alene og ikke i fellesskap. Det viste seg at det var graveveps som dominerte blant beboerne i dette insekthotellet.

Gravevepsene har reir i sand, hule stengler, jord og treverk. Noen likner på stikkeveps, men det fremste vingeparet kan ikke hviles langs kroppen bakover, slik vi ser det hos stikkeveps. Noen graveveps gir pollen til larvene sine, mens andre mater larvene sine med døde smådyr som for eksempel andre insektslarver. Graveveps har giftbrodd som de bruker til å lamme andre smådyr med. Noen få kommer tilbake til larven og fyller på med mer mat. De fleste overlater larven til seg selv. Det er de som bruker pollen som mat som kan ha en positiv effekt for planter ved at de bidrar til pollineringen. Graveveps bidrar i pollineringen av flueblomst, som er en orkidé med blomster som likner på grave-veps. Den lukter som graveveps også. Dermed blir gravevepsen narret til å pollinere flueblomsten gjennom lukt og utseende. 

Slik lager dere insekthotell

Hotellet bør ha et tak mot regn. På taket kan du ha potteplanter med blomster som tiltrekker forskjellige insekter, som for eksempel blomkarse, stemorsblomst, basilikum og forglemmegei.

Utstyr: Gammel kasse/hylle eller planker, eller paller hvis dere skal ha et skikkelig stort hotell, spiker, hammer, sag, drill.

Fyll til hotellet:
Ulike materialer tiltrekker ulike insekter!
Bruk gjerne vedkubber/trestokker/pinner av ulik størrelse fra løvtrær (nåletrær som grantrær skiller ut harpiks når det er varmt i sola, og det kan skape problemer for insektene). Mange insekter liker hule stengler, for eksempel takrør eller bambuspinner. I «kjelleretasjen» kan det flytte inn dyr som liker mørke og fuktighet, som skrukketroll. Legg murstein med hull i eller knuste takstein her. Andre populære materialer er kongler, halm og bark.