Lag-på-lag-stein

Vi kaller denne gruppa for lag på lag stein fordi flere av dem ser lagdelte ut. Lagene varierer veldig i tykkelse. Hos noen lag-på-lag-steiner kan vi se lagene i en liten bit av steinen, mens andre lag kan være flere meter tykke. De er derfor ikke så lette å kjenne igjen som lag på lag når du bare har en liten bit i hånda. For å gjenkjenne denne steinfamilien, er det ofte ikke nok å samle små steiner. Vi må studere en fjellside, en skråning som viser hvordan lagene ligger oppå hverandre.

Lag-på-lag-stein er ikke så vanlig i Norge. Det finnes mye av den i Østlandsområdet, men ellers få andre steder. Likevel er det verdt å bruke tid på den fordi det er i den vi kan finne fossiler. Dersom dere holder til et sted der det ikke finnes sedimentære bergarter, kan dere bruke bilder og se hvordan de ser ut, og så jobbe videre med fossiler.

Uke 5

JAKTEN PÅ LAGENE OG FOSSILENE

Barna skal gjenkjenne lag-på-lag-steiner og kunne finne dem igjen ute i naturen.

Bli kjent med hva som menes med lag på lag

• Sett fram mange ulike typer stabler. Pass på at stablene består av tynne og tykke lag, like lag og lag med ulike farger. Kanskje kan dere plassere bilder av fossiler mellom bøkene, og klærne?
• Be barna om å beskrive hva de ser.
• Be barna om å si hva som skiller gjenstandene fra hverandre og hva som gjør dem like. Slik vil barna selv sette ord på at et stablene ser ulike ut med det de har til felles er at det er lag på lag. Slik er det med lag-på-lag-steiner også.
• Demonstrer at det går an å dele opp lagene.
• Fortell barna at mellom lagene kan de finne fossiler.
• Ta fram lag-på-lag-steinene – diskuter at lagene ikke er lette å se i en liten stein, at vi behøver en fjellside for å se lagene. Be dem se om de finner fossilene i kalksteinen og skiferen.
• La barna få tegne én eller flere av steinene i boka.
• Diskuter forskjellen på lag på lag og striper ved å studere bildene.

Gå ut i naturen å finn lag-på-lag-steiner og/eller fossiler

• Ta en tur ut i nærområdet, eller reis til en lokalitet hvor det er lag-på-lag-steiner (sedimentære bergarter), ta bilder, let etter fossiler og samle knyttneve-store steiner.
• Noter ned i feltboka hvor barnet fant steinen sin – kanskje de kan tegne et kart eller hvordan det så ut der steinen lå.
• Ta bilde av stedet og lim det seinere inn i feltboka.

Lag-på-lag-stein i utstilling

• Barna velger én stein og én fossil hver som skal være med i utstillingen.
• Steinene bør vaskes med såpevann og oppvaskkost, men fossilene bør dere være forsiktige med, ikke vask dem, skyll dem eventuelt forsiktig.
• Lag en etikett til hver stein/fossil med navn på barnet som fant den og stedet hvor steinen/fossilet ble funnet og eventuelt navnet på steinen/fossilet, dersom dere kjenner det (men det er ikke viktig).
• For å identifisere fossilene kan dere bruke nettsidene til Naturhistorisk museum.
• Plasser steinene/fossilet i utstillingen sammen med etikettene.

Andre lagdelte aktiviteter

• Bak en bløtkake (eller en annen lagdelt kake) sammen med barna og snakk om at den også består av lag på lag. Kanskje kan dere legge noen spiselige fossiler innimellom lagene som seigmenner og sjokoladefigurer?
• Bruk flere stabler og legg noen dinosaurer eller bilder av fossiler eller tegninger av fossiler (som barna har laget) mellom noen av stablene og be barna om å dele stablene opp og lete etter fossiler.
• Lag egne fossiler: Spis en hel kylling sammen med barna og ta ut knoklene. Lag en gipsblanding av 1 kg gips, vann og 1/2 kg sand. Det må være nok gipsblanding til å fylle et plastbeger til hvert barn. Legg noen knokler fra kyllingen i hvert beger med gips. La dette størkne og ta gipsklumpen ut av begeret. Nå skal barna være paleontologer som preparere (grave fram) knoklene med lange spikre. Barna kan velge selv om de vil grave knoklene helt fram eller om de vil at bare deler av den skal komme fram. Paleontologer gjør begge deler de også, noen ganger lar de noe av steinen som fossilene ligger i være igjen, andre ganger graver de fossiler helt ut.
• Lag avtrykk i gips av hender, føtter eller andre ting. Avtrykk kan også være fossiler.
• Les bøker om fossiler og dinosaurer.
• Gjør aktiviteter i lenken til høyre.
• Besøk et naturhistorisk museum.

Uke 6

DE LAGDELTE HISTORIENE

Barna skal bli kjent med at alle lag-på-lag-steiner har vært grus, sand eller leire som er blitt samlet sammen på et sted til tykke lag og kittet sammen til stein. Elver eller isbreer skurer og sliter ned stein til sedimenter som grus, sand og jord, og transporterer sedimentene til en innsjø eller et hav og samler dem på bunnen lag på lag som siden blir kittet sammen til stien. Harde deler av dyr og planter samles sammen med sedimentene og blir til fossiler. Vann er med andre ord en viktig ingrediens i historiene til lag-på-lag-steinene.

Vann sorterer på grunn av tyngde

• Studer vann som sorterer sedimentene ved hjelp av tyngden på sedimentene.
• Fyll en 1,5 liter flaske med ¼ l sand fra sandkassen (gjerne litt mer), ¼ grus og topp det med vann.
• Skru på korken og rist godt.
• La flaska stå i ro i 10 min.
• Be barna beskrive hva som skjer. Det dannes lag, med de tyngste sedimentene på bunnen og så blir det lag med lettere og lettere sedimenter.
• Hvor mange lag kan dere se?

Vann sorterer på grunn av vannhastighet

• Lek elv! Ha en bøtte med sand, en bøtte med grus og et fint materiale som mel som illustrerer leire. Dette er sedimentene som elva har slitt (erodert) av fjellet.
• Barna skal være elva som transporterer sedimentene ned til en innsjø.
• Innsjøen kan være et stort gjennomsiktig glasskar eller lignende. Det må være mulig å kunne se inn fra sidene.
• Barna stiller seg i en rekke utstyrt med et pappkrus hver.
• De første barna skal være elva om våren. Vårelva er full av vann og renner raskt ned fjellsidene. På grunn av vårløsningen som gir store vannmasser og høy hastighet klarer vårelva å bære med seg tunge sedimenter som grus. Når elva møter innsjøen, bremser hastigheten i elva ned og grusen faller på bunnen. Gi de første barna grus i begerne og be dem om å springe til glasskaret (som er innsjøen) og helle grusen oppi.
• På sommeren er det ikke så mye vann i elva og derfor har den ikke så høy hastighet. Sommerelva klarer bare å ta med seg velig lett materiale, slik som leire. Barna som er sommerelva får mel i begerne sine og må bevege seg ganske sakte til glasskaret for å helle melet oppi.
• På høsten regner det mer og gir mer vann og hastighet til elva. Høstelva klarer å ta med litt tyngre materiale enn sommerelva, men kanskje ikke så tungt som vårelva. Gi barna som skal være høstelva sand i begerne og be dem om å gå fort.
• På vinteren ligger elva ofte i ro og da blir det ikke transportert noe sedimenter.
• Hvordan ser det ut i begeret (eller innsjøen)? Ser dere lagene? La det gjerne gå flere vår, sommer og høst slik at begeret viser mange lag oppå hverandre. Dette er en fin demonstrasjon på hvordan ulike typer lag kan bli til og hvordan elva sorterer ved hjelp av hastighet.

UTSTILLINGEN

• Lag modell av en elv som møter en innsjø. I innsjøen kan dere lage flere lag med vekslende grus, sand og mel. Eller dere kan la karet som var innsjøen i elveleken stå sammen med fossilene.