Hopp til hovedinnhold
Forsøk og praktisk arbeid

Livet i fjæra – Læringspakka

Denne aktiviteten tar for seg livet i fjæra. Aktiviteten er en del av en felles nordisk læringspakke. Bakgrunnen for opplegget kan du lese om i vedlagte pdf-dokument.

Fjæra 2 Foto: Jóna Rún Gísladóttir

Formål

Målet med aktiviteten er at barna skal bli kjent med organismer i fjæra. Prosjektet ble utført med barn i alderen 4–5 år. Aktiviteten er i dette eksempelet vokseninitiert, men barna var meget interessert i å vite mer om livet i fjæra.

Gjennomføring

Gjennomføringen av selve opplegget er forholdsvis enkelt. Ta med barna på to turer til fjæra for å samle inn ulike organismer som lever der. Disse tas med tilbake i barnehagen hvor organismene blir sett nærmere på og diskutert.

Erfaringer fra aktiviteten

Før turen til fjæra ble barna spurt om hva som fantes i der. Barna var enige i at i fjæra fantes skjell, steiner, sand og sjøvann, og at fiskene bodde i havet. De ble også spurt om det var noe levende i fjæra, og de svarte at kreps og små krypdyr var levende. Det var tydelig at de ikke mente at skjell var blant organismene.

Selv om prosjektet ble utarbeidet på initiativ fra barnehagelæreren, fikk barna velge aktiviteter, og det var barnas interesser som styrte hvordan prosjektet utviklet seg. Et eksempel på dette er at barna bestemte selv hva de gjorde i fjæra, og at de fikk lov til å samle det de hadde lyst til å ta det med tilbake til barnehagen.

Barna lagde også en historie om en kreps som de fant i fjæra, og historien skulle handle om hvorfor den døde. Barnehagelæreren vekket barnas interesse for livet i fjæra. Organismene i fjæra er ikke alltid lett å se, og læreren hjalp barna med å lete etter organismer som skjuler seg i fjæra, f.eks. under steiner og tang.

Både i fjæra og senere tilbake i barnehagen ble barna oppmuntret til å se nærmere på organismene og tenke over hva som lignet hverandre utseendemessig og hvilke som ikke lignet. Barna oppdaget at det fantes forskjellige arter av alger, og ved å sammenligne kunne de se at fargene var forskjellige, og at noen hadde bobler.

Lærerens forberedelse kan være tidkrevende, men er viktig og jo oftere læreren drar på tur i fjæra, desto tryggere blir hun i situasjonen. Det ble undersøkt hva barna mente var bemerkelsesverdig av det som fantes i fjæra, og det ble laget papirremser der navn av det barna hadde lagt merke til, ble skrevet. Deretter tok man foto av det og teksten, slik vi ser på bildet her ved siden av, da barna så en sel ute på sjøen.

Fjæra 1

Barna undersøkte det de fant i fjæra enten alene eller sammen. Med en gang ett av barna fant noe spennende, ropte det på de andre barna og læreren for å vise hva det hadde funnet. Barna fant en organisme i fjæra som det var vanskelig å finne ut om var levende. I barnehagen undersøkte barna organismen nøye. De la den på et ark og tegnet en ramme rundt den og fulgte siden godt med på om den beveget seg utenfor rammen. Barna vekslet på å observere organismen. De la merke til at den strakte seg utenfor rammen, men trakk seg tilbake når de berørte den. De konkluderte med at organismen måtte være levende. De la også merke til at den var myk og slimet, og noen av barna syntes det var rart å berøre den. Det var morsomt å se barna undersøke denne organismen, de ville vite hva dette var for noe, og læreren måtte innrømme at hun ikke visste det heller. Barnas konklusjon ble at organismen var levende, men at det gjensto å finne hva den var. 

I fjæra kan man finne et stort biologisk mangfold. Da barna plukket skjell, la de merke til at noen skjell hadde rankeføttinger, og når barna undersøkte skjellene grundigere, så barna at det var mer som hadde festet seg på skjellene. Barna kjente allerede rankeføttingene fra en tidligere tur i fjæra, men ved å se på bestemmelseslitteratur kunne de se at dette var en butt strandsnegl, som er en sjøsnegl. Barna fant ut at det er flere levende organismer i fjæra enn de trodde i utgangspunktet, f.eks. rankeføttinger, tanglopper, tare, snegler, sel og kreps.

Både barn og voksne hadde glede av prosjektet. Barna syntes prosjektet var interessant og spurte gjentatte ganger når de skulle dra igjen. Et annet tegn på deres interesse var at i flere dager etter at prosjektet var avsluttet, fortsatte barna å bidra med idéer til historien om hvordan krepsen døde. Barna var nysgjerrige i om livet i fjære, men det hadde vært enda morsommere om vi også hadde funnet litt mer liv i fjæra.

Det er mulig å videreutvikle dette arbeidet som vi startet, bl.a. ved å bruke papirremsene til å sortere dyr etter rekker. Det hadde også vært mulig å gå tilbake til fjæra og “låne” organismer fra fjæra og observere dem over en periode i et akvarium. Det er også mulig å skrive ut bilder med informasjon om organismer som skjuler seg i fjæra.

Faglig forklaring

Fjæra er et sted med stort biologisk mangfold, der kan man observere et stort utvalg av organismer som forskjellige planter, alger og dyr. På stranden er det spesielle organismer som har tilpasset seg å være vekselvis under vannoverflaten og på tørt land.

Ulike grupper av organismer finnes i fjæra. Den største forskjellen mellom disse organismegruppene er planter og alger som kan produsere egne næringsstoffer i motsetning til dyr som bruker andre organismer som næring. Plantene kan deles opp i flere undergrupper (rekker) moser og alger (varierende om de er klassifisert som planter) og så karplanter (Traceheophyta), som er sneller, jamneslekten, bregner, nakenfrøede planter og blomsterplanter (dekkfrøede panter). De plantene som alltid vekker størst oppmerksomhet, er blomsterplantene, som deles opp i rot, stengel, blad og blomst. Blomsterplantene vokser lengst oppe i fjæra, i realiteten ofte ovenfor fjærekanten, mens i selve fjæra er det alger som er de mest fremtredende organismene som selv lager sin egen næring. Alger deles opp etter farge som grønnalger, brunalger og rødalger. Ofte snakker vi også om tang og tare, og vi kan se forskjell på dem etter hvordan de fester seg til underlaget/bunnen. Tang fester seg til underlaget med et flak som ligner på en sugekopp, mens tare, som vanligvis er betraktelig større, fester seg med et organ som kalles hetterot og ligner på roten til blomsterplantene. Hverken flaket eller hetteroten har rollen til planteroten, å suge vann inn i planten.

Dyrene er blitt delt opp i over 30 rekker, og i fjæra kan man finne er f.eks. mosdyr, svamper, nesledyr (f.eks. koraller, maneter, sjøanemoner), leddormer (f.eks. havbørsteormer), bløtdyr (f.eks. snegler og muslinger), pigghuder (f.eks. sjøstjerner, sjøpølser, sjøpiggsvin og slangestjerner) og leddyr (f.eks. krepsdyr, insekter og edderkoppdyr) og så selvfølgelig virveldyr (f.eks. fugler, påedyr og fisker).

Rammeplanen

Kapittel 9 Barnehagens fagområder - Natur, miljø og teknologi

Generelt:

  • Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider.
  • Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. 

Barnehagen skal bidra til at barna:

  • opplever og utforsker naturen og naturens mangfold
  • får gode opplevelser med friluftsliv året rundt
  • får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling, lærer av naturen og utvikler respekt og begynnende forståelse for hvordan de kan ta vare på naturen
  • får kunnskap om dyr og dyreliv 

Personalet skal:

  • legge til rette for mangfoldige naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek, undring, utforsking og læring
  • gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de har erfart og opplevd
  • synliggjøre naturfenomener og reflektere sammen med barna om sammenhenger i naturen 

 

Materialer og utstyr

  • Tilgang til fjæra
  • Bokser å samle ulike organismer i
  • Pinsetter
  • Luper