Nysgjerrig lek i natur: Naturfaglig danning?

Lek er grunnleggende for barn sin vekst og utvikling. Gjennom leken uttrykker barn et medfødt behov for bevegelse, og for å utforske kroppens bevegelsesmuligheter i relasjon til omgivelsene. Vi argumenterer her for at barn sanser og utforsker grunnleggende naturfaglige emner med kroppene sine som har betydning langt utover øyeblikket. 

Pedagoger har ikke alltid verdsatt barns nysgjerrighet og undring som drivkrefter for å tilegne seg erfaringer og kunnskaper. En av de første til å anerkjenne nysgjerrighet som en viktig egenskap hos mennesker, var filosofen Thomas Hobbes på 1600-tallet (Steinsholt, 2014). Nysgjerrigheten driver barna til å oppsøke og utforske ukjente steder, naturelementer og alt som er rundt en. Barnehagens rammeplan gir pedagoger gode vilkår for å stimulere nysgjerrighet, undring og utforskende lek i og med natur.

Barn forstår «natur» på mange måter. Det kan være fugler på et fuglebrett, en rennende bekk, blomster i veikanten eller en klynge med trær. Natur er i vår kultur også et verdiladet begrep. Egenstyrt lek ute og i natur, anses gjerne som kvaliteter ved en «god» oppvekst i Norge. Vi mener ikke at «natur» er en læremester som gir barna svar på hva som er rett og galt (se f.eks. Rousseau), men et rikt didaktisk rom som tilbyr barna varierte muligheter for å følge sin nysgjerrighet og undring som kan lede til erfaringer. Ved å ta barna med til ulike naturmiljøer legger barnehagelærere grunnlag for læringsstøttende aktiviteter som kombinerer barnets nysgjerrighet og kroppslige erfaringer med rollen som en medoppdagende, undrende og bevisst voksen.

Observasjonsstudier av barns lek i/med natur

Vi har analysert observasjoner av barns lek i natur. I korte trekk bygger vår analyse på en forståelse av at egenskaper ved omgivelsene inspirerer barn til å leke på ulike måter. Samtidig som barnas lek bidrar til å forme omgivelsene, formes barna i et samspill med de fysiske, biologiske og sosiokulturelle omgivelsene de inngår i.

Gjennom kroppslig utforskning erfarer barna naturen og naturelementene direkte og på rikere måter enn hva som er mulig i pedagogiske aktiviteter som vektlegger representasjonsformer som for eksempel bilder, filmer og muntlig beskrivelser. Vi vil bruke et eksempel med en gutt som klatrer i et tre for å illustrere hvordan barn lærer om seg selv, naturelementer og, i dette tilfelle fysikk, ved å leke med det.

Treklatring som eksempel

En gutt i småskolealder, som vi kaller Stian, begynner på eget initiativ å klatre i ei tynn bjørk. Bjørka hadde en diameter på størrelse med en tennisball, med greiner så tynne at de bøyde seg og svaiet når han klatret i dem. Etter hvert som han nærmet seg toppen, svingte bjørka og la seg sakte over på siden. Stian slapp treet når han var rett over bakken og landet støtt og elegant på beina. Han ble observert å klatre med sikre og kontrollerte bevegelser. Stian viste god kroppsbeherskelse og så ut til å intuitivt respondere hensiktsmessig på bjørkas seighet, fleksibilitet og på tyngdekraftens ‘grep’ på egen kropp.

For Stian var ikke treet lenger bare et tre. Han «så» mulighetene i treet og tok det i bruk på sin egen måte. Bjørka ble til et utfordrende klatre- og svaiestativ som gav Stian muligheter til å leke med og utforske kroppens, gravitasjonskraftens og bjørkas egenskaper, muligheter og respons. Ser vi Stian sin klatrelek i og med bjørka i lys av det eventyrlige, kan drivkraften og spenningen tolkes å ligge i en nysgjerrighet for det ukjente, og i en (ut)prøvende søken etter svar på grunnleggende spørsmål: Hvem er jeg? Hva kan jeg klare? Hva tåler treet? Hva skjuler omgivelsene rundt meg? Den sitrende følelsen av prøvende usikkerhet, kan være tiltrekkende og et mål eller en drivkraft i seg selv. Barna blir trukket mot det som er ukjent nettopp fordi utfallet er åpent og dermed spennende og uforutsigbart.

Barn ser mulighetene i miljøet. Trær, steiner og fjell kan brukes til klatring og sansing om friksjon. Foto: Asbjørn M. Hov

Stian sin kroppslige lek med bjørka og gravitasjonen kan gi han, om vi følger filosofen Merleau-Ponty, erfaringer ikke bare om det som berøres, om barken på treet, greinenes bevegelser og svingningene i stammen. Det kan også gi erfaringer om hans egen kropp: om å balansere, å være i balanse og om å være kroppslig forankret i verden. Erfaringene kan utfordre og utvide barnets forståelseshorisont og skape bevissthet om egen eksistens.

Nysgjerrig lek i et naturfaglig perspektiv

En oppsummering kan ta flere retninger og kontrasteres eller utvikles i lys av ulike tolkninger og perspektiv på barns lek i natur. I denne sammenheng er koblingen til læring i og om naturen i barnehagen i fokus gjennom barnas lek.

Begrepslæring, som navn på planter og dyr kan forståes som, handler ikke bare om å koble navn med bilder. Det handler også om å gi begrepene meningsfullt innhold. For å gjøre det må barnet erfare forskjellige trær og voksesteder til forskjellige tider. En bjørk er ikke bare hvit og svart med grønne blader; forskjellige bjørketrær har ulik høyde, form og tekstur på barken. Bladene skifter også farge og forsvinner når høsten kommer. Dermed har forskjellige bjørker ulike egenskaper til ulike tider og på ulike steder som også gir ulike forutsetninger for utforskning, erfaringer og lek. Unge, tynne bjørker med tynne greiner er for eksempel helt annerledes å klatre i enn eldre, stive bjørketrær med greiner i ulike tykkelser. Slik fylles ordene bjørk og tre med mening i forhold til barnas egen kropp og kroppslige minner.

Gjennomgående for flere av observasjonene var at barna utsetter seg for utfordringer der de kan utvide og komme i fare for å velte sine forståelser. Slik vi forstår det leder nysgjerrigheten barna stadig inn i situasjoner der utfallet ikke er gitt på forhånd. Leken som ble observert var ofte preget av en undersøkende undring i et kroppslig, lekende samspill med omgivelsene; av stadige «hit-og-dit» bevegelser i skjæringspunktet mellom det kjente og ukjente.

Begrepet nysgjerrig lek åpner for mangfoldige erfaringer som handler om langt mer enn motorikk og risikomestring. Det er ikke nødvendigvis fysisk fare eller motorisk mestring barnet først og fremst søker når det klatrer i trær, leker med vannets strømninger i en bekk, eller smaker på bær, bark eller sand. Det kan like gjerne være den sitrende uforutsigbarheten knyttet til «hva skjer hvis…», mestring og opplevelse av situasjoner med ukjent utfall – og hvilken ny kunnskap dette kan bringe. Dette er erfaringer som barna bare kan leke seg til i natur.

Nysgjerrig lek åpner for at barn prøver, undersøker og erfarer. Dermed kan barnas lek ta uventede vendinger. Gjennom å ha tillit til barnets lek i og med omgivelsene kan barnehagelærere åpne for at uforutsigbare og verdifulle erfaringer kan skje.

Ved å være oppmerksom mot barnas nysgjerrige lek, vier også barnehagelæreren oppmerksomheten sin mot barnas interesser og engasjement. Når barnet «plutselig» kommer med spørsmål som «hva er dette» har barnehagelæreren gode muligheter til å berike barnas undring med dialoger og demonstrasjoner i et tema som barnet allerede er opptatt av. Dermed kan det være en måte å bidra til barns medvirkning i læreprosessen.

Igjennom nysgjerrig, sanselig utforskning av det som er ukjent eller fremstår som komplekst, dynamisk og levende knytter barnet meningsfulle relasjoner til omgivelsene. Ved å føle barken på treet, ved å undersøke hva som er under steiner skaper barnet gjentatte erfaringer som gjør det uutforskede til noe kjent.

Nysgjerig og sanselig utforsking gir mange rike opplevelser og erfaringer. Foto: Asbjørn M. Hov

Begrepet nysgjerrig lek åpner for en tolkning som framhever at lekende barn skaper erfaringer og innsikt i grunnleggende spørsmål som: Hvem er jeg, hva kan jeg, hva er det som omgir meg, og hvilken plass har jeg i verden? Dette er en tilnærming til omgivelsene som skiller seg fra en naturfaglig hypotetisk-deduktiv-metode, men som er erfaringsnær og kan sies å ta utgangspunktet i barnas interesser.

Avslutning

Det er selvfølgelig ikke noe automatikk i at alle barn alltid vil utforske naturmiljø. Samtidig tror vi at det hele tiden er mange muligheter for utforskning i naturmiljø siden det forandrer seg fra dag til dag og i løpet av dagen. Dermed kan det også være stadig nye muligheter for at barn kan begi seg inn i det ukjente for å utfordre og utforske seg selv og de omgivelser en inngår i.

Noen barn vil kanskje ta imot invitasjonen med en gang, mens andre må i større grad stimuleres og støttes – eksempelvis med en oppgave før leken kommer ordentlig i gang. Med invitasjoner fra pedagoger som for eksempel «hva ligger under steinen der?» eller «bli med å se hvordan fuglen i kassa har det i dag?» kan barnet ledes inn i til dels selvstendige oppdagelsesreiser. Dette er spørsmål som barna selv kan finne «svar» på. De er lette å stille i naturmiljøer, samtidig som mulighetene er gode for at barna selv finner spørsmål og mysterier de vil undersøke dersom de får tid og rom til det. Slik kan naturkontakt gjennom lek og annen aktivitet tolkes som måter barna kan gjøre seg kjent med kroppen sin og livets muligheter og begrensninger på måter som samtidig er (selv)dannende.