Hvem har lagd det der? Med bladet som hus og matfat

^{Foto: Asbjørn M. Hov}

  Ospeminérmøll

Hvem har bretta, hvem har rulla, hva har skjedd med bladet?

Noen insekter lager hus til larvene sine. De bretter ytterkanten av et blad i to slik at larven kan leve inni bretten, eller de ruller sammen bladet. Andre insekter kalles minérere og da lever larven inni selve bladet. Noen insekter og midd lager utvekster på bladene som larvene kan leve i.

Det er noen grupper av insekter som dominerer denne formen for yngelpleie. Innen sommerfuglene har vi en gruppe som heter bladmøll og en som heter viklere. En del arter her bretter inn bladet og andre ruller det sammen. Vi har også en gruppe snutebiller som heter bladrullere. De skjærer over bladet fra hver side ved basis av bladet og ruller først den ene siden inn og så ruller de den andre siden over. Ser du utvekster på bladet kan det stamme fra gallmidd eller gallveps. Utvekstene kalles galler, og dannes når dyret sprøyter in et stoff i bladet.

Ganger i bladet - Minérere

Minérere er ofte møll som bruker bladene som føde til larvene. I Norge er ospeminérmøll (Phyllocnistis labyrinthella) den mest kjente, som lager ganger i bladene på ospetrær. Larven er veldig liten og flat, og lever enten i det øvre eller nedre cellelaget rett under overhuden i bladet. Over kjevepartiet har den en rekke hår som forsiktig løfter opp overhuden slik at den ikke skal bli skadet av kjevene når den gnager i seg bladceller. Bladet blir sølvfaget der larven har spist, og det er fordi det er luft mellom overhuden og resten av bladet. En svart stripe med ekskrementer kan også sees. Når larven har spist seg mett, gnager den seg ut til kanten der den bretter bladkanten inn over seg og forpupper seg der inne.

Ospeblad med ospeminérmøll. Legg merke til at bladkanten er brettet inn øverst til venstre. Der forpupper larven seg, og ny sommerfugl klekker etter hvert.

Bladet er brettet i to

I mange tilfeller er det en liten sommerfugl som heter bladmøll som har stått for brettingen av bladet. Det er 72 arter av bladmøll i Norge og mange av dem har ulike varianter av bladbretting og noen er kjent for å gå på en art av trær. Inne i bladbretten spiser larven seg god og mett før den forpupper seg. Legg merke til silketrådene i bildet til høyre. Larven spinner dette for å holde bladbretten på plass. En annen gruppe sommerfugler som kan brette bladet er viklere. 

Bladmøll på lønnetre.	Bladmøllarve.

Blader som er rullet sammen

Snutebiller er den mest artsrike billefamilien i Norge, med rundt 300 arter. En gruppe av disse kalles bladrullere. Bjørkebladruller (Deporaus betulae) er en snutebille som ruller sammen bladet på en spesiell måte. Den gnager seg inn fra hver side i et karakteristisk mønster, bretter først inn den høyre siden, så brettes den venstre siden. Så legger billen noen egg inni bladet. Vi kjenner igjen at det er snutebillen som har vært på fære ved å se at bladene er brettet inn fra siden, og at noe av bladet er igjen ved stilken. Den andre som kan rulle sammen bjørkeblader er bladmøll. De vil som oftest rulle de inn fra spissen. 

Bjørkeblad rullet sammen av en bladmøll.	Snutebillen Bjørkebladruller (Rekonstruksjon)

Bladet har utvekster - Galler

Det er noen grupper av insekter og en gruppe fra edderkoppdyrene som danner galler. Gallmiddene hører til edderkoppdyrene og er små midd som danner galler. Hos insektene er det som oftest gallveps, men bladveps og gallmygg gjør også dette. Felles for alle sammen er at det voksne dyret sprøyter inn et stoff i bladet som gjør at bladet får ukontollert cellevekst. Inne i gallen lever larven beskyttet og spiser fra innsiden av gallen. Der skjer også forpupping, før det nyklekkede dyret gnager seg ut i det fri. Eikegallveps lager store galler på eikeblader. De kan bli store som små druer. Her kan du se bilder og lese om gallveps. På lind kan du finne små røde utvekster midt på bladet. De er dannet av storbladlindgallmidd (Phytoptrcs tiliae).

Galler fra storbladlindgallmidd (Phytoptrcs tiliae) på lindeblad.